Stabbursferie

Du bor selvfølgelig på stabburet
Til Søndre Nes kommer du fra Gvarv eller Notodden langs RV 360. Du svinger av mot Nes kirke. Foran kirken tar du 45 gr. til venstre og kjører på privat vei gjennom kirkegården og videre 300 meter rett fram til gården og stabburet.

På Søndre Nes har vi nylig rehabilitert stabburet slik at det passer 2-3 personer - gjerne spreke pensjonister som ønsker å være aktive i natur- og kulturelle omgivelser.

I underetasjen er det lavt under taket (så pass på hodet!) og ubehandlete tømmervegger. Veggene er dekorerte med gamle bruksting fra gårdsmiljøet. Her sover du søtt, eller lytter til kattuglene.

Opp i andre etasje kommer du ved å klatre en bratt stabburstrapp. Der er det en trivelig stue med lesekrok, kjøkkenkrok og med utsikt til eplehagen, kirken og Lifjell. Badet/toalettet finner du på gangen. Utenfor er det en trivelig utesitteplass med sol nesten hele dagen.

Du kan bo på stabburet på ukebasis fra lørdag til lørdag. Du har med ditt eget sengetøy og håndklær, og støvsuger/vasker over før du drar.

Hvorfor er det så fint å feriere på Søndre Nes?
Det første du merker er roen og stillheten, bare avbrutt av fuglesang og av og til bøndenes traktorer. Så har du noen kvadratkilometer med kulturlandskap (kulturvernsone) som gir åpenhet og årvisse aktiviteter. Skogen står som en brem mot Norsjø rundt hele Nes, og der er veier og stier som innbyr til rusleturer i mange forskjellige naturtyper. Til kirken/kirkegården er det bare 250 meter. I nærheten av gårdstunet ligger rester etter 2 store gravhauger (Nissehaug), gårdssmie med gamle jordbruksredskaper og gårdssag.

Ønsker du å fiske i Norsjø (Brastiødden) får du låne en liten robåt eller kano, eller ønsker du å bade og sole deg, finns det både strand og svaberg. Ved Norsjø har det vært en gammel boplass (Brastihaugen). Her er det nå en renovert eng som er et ideelt sted å ha piknik eller bare ligge i graset og nyte!

Langs Norsjø har det tidligere ligget en rekke husmannsplasser (15-20?) De fleste ble fraflyttet på 1800-tallet. Fortsatt kan man se steingjerder og gamle tufter, og leter man nøye kanskje også andre gamle kulturminner. Her på husmannsplassen Kåsa (nær Steinhaug) tilbrakte Møllerguten en del år i sin barndom som gjeter - allerede da brukte han fela flittig